Det er lenge siden vi har skrevet noe, men det har sine grunner: Joakims hjemreise, sykdom og den rare tomme folelsen en faar naar ting ikke gaar etter planen. Vi befinner oss for tiden i Cuenca i Ecuador, men det har skjedd mye siden vi forlot Quito.
I det vi forlot hovedstaden, Quito, innsaa vi hvor stor denne forurensede byen er, da vi brukte nermere tre timer paa sykkelsetet for aa komme utenfor bebyggelsen. Der Qutio sluttet begynte den pan-amerikanske motorvei, en vei som gaar tvers igjennom kontinentet og av den grunn er veldig trafikkert. Av mangel paa andre alternativer kastet vi oss utpaa den beryktede, ulykkesbelastede motorveien i sydlig retning mot byen Machachi.
I lopet av tre dager hadde vi passert de tomme, stovete og trafikkerte "motorvei-byene", Machachi, Lasso, Latacunga og befant oss i Ambato. Som vanlig tok vi en liten runde rundt i byen for aa finne litt mat og slappe av etter syklingen, og som i de andre byene ble vi skuffet av fravaeret av severdigheter. Dagen etter ankomsten i Ambato, tildlig om morgen paa hotelrommet hadde Joakim noe han ville fortelle. Han ville hjem! Nyheten var mildt sagt en overaskelse, og mange tanker farte igjennom hodet, blandt annet at turen kanskje var slutt. Vi spurte om han var helt sikker, og om han ikke ville prove litt til, men Joakim var bestemt paa hjemreise og det maatte vi bare akseptere. Etter praten om hjemreise ble vi enige om en siste sykkeltur ned mot byen Baños, sor-ost for Ambato.
Etter en full dags sykling i sterk motvind ankom vi turistbyen, og satte oss ned for en velfortjent pils i solsteiken. Dagene i Baños gikk med til by-vandring, sving-hopp fra den 100 meter hoye broen og for Joakims del, bestilling av billetter. Baños er en av de kjente turistbyene i Ecuador, og med god grunn. Byen ligger i en frodig dal i overgangen mellom Andesfjellene og Amazonas, og har derfor fine muligheter for fotturer og andre akriviteter som rafting, paragliding osv. Navnet, Baños, som paa spansk betyr, badene, kommer av de naturlige varme kildene i omeraadet. Paa grunn av daarlig mage fikk vi desverre ikke utforsket omeraadet til det fulleste. Etter tre netter i byen var dagen kommet for at Joakim skulle ta bussen mot Quito for saa aa fly hjem. Vi hjalp han med pakking og fulgte han til busstasjocnen. Det ble et smaatrist "hadet" for han satte seg paa bussen. Vi tuslet tilbake til hotelrommet og ble rammet av den nedtrykkende folelsen av at turen var over. At Joakim dro, at Johannes har en kjaereste ventende i Spania og okonomiske problemer gjorde at turen saa mork ut. Noe maatte gjores! Losningen paa stemningsproblemet ble aa sykle videre til jungelbyen Puyo, for saa aa planlegge en kanotur i Amazonas paa egenhaand. Puyo er fen liten by uten noe serlig aa tilby en turist, men for en som vil utforske jungelen er dette en godt utgangspunkt. Vi brukte nonen dager paa aa samle informasjon og paa aa kjope utstyr som: macheter, gummistovler og myggspray.
Da vi og magene var klare for tur hoppet vi paa bussen til Canelos. Landsbyen ligger inne i selve amazonas og er til og med etter Ecuadoriansk standard, primitivt. Vi hadde problemer med aa faa tak i baade mat og overnatting. Overnattingsproblemet ble lost da vi ble invitert til aa sove hos en familie, og vi takket, ja. Etter en hyggelig prat paa gebrokkent spansk slo vi opp teltet midt i stuen og sa god natt. Teltet skulle fungere som mygnett i og med at det finnes malaria i omeraadet. Det ble en lang natt uten liggerunderlag paa tregulvet, men vi forlot huset takknemlige for gjestfriheten. Vi startet jakten paa noen som kunne leie oss en kano for turen, men ble vledig skuffet over svarene vi fikk. Etter sporrerunden hadde vi to alternativer: Kano uten motor til en god pris eller kano med motor til skyhoy pris. Problemet med kano uten motor er at det er regntid og elven er alt for stri til aa padle motstroms. Etter enda en natt i Canelos maatte vi vende til bake til puyo litt skuffede over at det ikke ble noe av kanoturen.
Av mangel paa bedre forslag satte vi i gang med syklingen igjenn, og vi fikk virklelig merke de enorme forskjellene Ecuador kan by paa. Det var en ubeskrivelig forskjell i aa sykle i den varme, tropiske luften nede ved jungelen enn oppe i hoyfjellet. Fra Puyo svettet og traaket vi oss avgaarde til Rio Pastaza, der vi ble invitert av Shuar-mannen Fransisco. Shuar-folket er en av de infodte "stammene" i Ecuador og Fransisco hadde utrolig mye spennende aa si om bevaring av baade skog og de eldgamle tradisjonene til Shuar-folket. vel belaerte i etikk, religion og menneskeverd dro vi videre dagen etter.
Etter mye tenking hadde vi kommet frem til at vi skulle sykle til den gamle kolonibyen, Cuenca, for saa aa planlegge turen videre derfra. Sa fra Rio Pastaza bar det oppover fra Amazonas-bassenget og opp i hoyden av andesfjellene. Denne etappen skulle vise seg aa bli det toffeste vi har gjort hittil! I fra byen Mendez og opp til den lille landsbyen Amaluza er det en eneste gedigen oppoverbakke paa fire mils lengde og runder godt over 2000 hoydemeter. Vi skal ikke paastaa at vi er veldig godt trente, men det gikk da uten noen problemer aa sykkle 11 mil over hardangervidda paa en dagsetappe, men paa denne lille etappen ble det ikke mindre enn 16 timers sykling. Bakken var saa bratt at Johannes maatte stroppe bagasje paa styret for aa ikke steile paa fordekket der vi syklet i 3 km/t. Det er ubeskrivelig aa sykle, spise og sove i én eneste oppoverbakke! Vi motte rett og slett veggen! Etter to dagers sykling hadde vi bare tilbakelagt de smaa fire milene og satte oss ned paa det hoyeste punktet av bakken for aa ta en prat om turen videre. Etter mye snakk de siste dagene bestemte vi oss for aa endre turen totalt, vi skal nordover til Colombia! Ettersom vi var veldig fornoyde med aa ha overlevd monsteretappen og i kombinasjon med endring av sykkelplaner og informasjon om festival i Cuenca den 31.10 bestemte vi oss for aa hoppe paa busen de siste timene av strekken.
Noen timer senere ankom vi Cuenca og ble fort klar over problemet med overnatting i anledning festivalen og vi tilbrakte noen timer paa leting uten hell. Redningen ble da er ecuadoriansk kjaerestepar stoppet bilen og spurte om vi trengte hjelp. De fortalte at de hadde sett oss vandre rundt i byen og var bekymrede paa grunn av hoy kriminalitet paa natterstid. De kjorte oss rundt og snakket med baade hoteller, hosteller og til og med brannstasjonen som noen ganger tilbyr overnatting til trengende, og etter en times oppvartning var i plassert paa et finere hotell i byen. Det er utrolig inspirerende aa mote saanne mennesker, de ville ikke ha noe igjenn, de ville bare hjelpe! Utrolig! Stor takk til Jimena og Gustavo fra Cuenca!
I skrivende stund gjor vi oss klare for aa dra paa konsert med noen vi har blitt kjent med her i byen, og det ser ut til aa bli en livlig kveld! Bilder og mer informasjon om festivalen og turen videre kommer i senere!
 Kommentarer (1) |
Skrevet av
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
 , på 03-11-2009 13:42 Heisann boyz. Der ser man, ting kan endre seg. Det er mange måter å bli bedre kjent med seg selv på, men få funker så bra som sykkelturer i Syd-Amerika. Det ville være interessant å høre hvorfor ruten er endret til å gå nordover, og hvis dere klarer å kline inn et enkelt kart (googlemaps ?) kan vi se hvor dere har vært så langt. Mine egne planer har også vært i endring, jeg sykler ikke rundt hele Island, for jeg er for seint ute etter all padlingen på Færøyene. I stedet har jeg ridd, kjørt monsterbil, ATV og skal forhåpentligvis snart dykke i sprekken mellom Europa og Amerika. Ikke la dere stresse, jeg ser dere har mange gode opplevelser både bak og foran dere! Paul |
 |
| Skriv Kommentar | |
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved