Got2DoIt!

Etter en behagelig landing paa Mexicansk jord dro Joakim og jeg inn til Cancun by. Begge var noksaa lei den klassiske Cubanske ris og bonne-middagen saa vi bestemte oss for aa teste ut skikkelig kruttsterk Mexicansk taco. Etter en herlig middag og en liten runde i byen og med en liten forsmak paa Mexico i magen gikk vi til sengs.

Morgenen 29.01 hoppet Joakim paa bussen sor-over mot byen Chetumal, mens jeg meldte meg paa en organisert tur ut til korallrevet. Denne organiserte turen ble tipset om gjennom hotellet vi bodde paa, og jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle vaere med paa. Men etter jeg hadde fatt en kort briefing nede paa havnen ble det klart at alle deltakere skulle faa hvaer sin speedbaat for aa kjore ut paa revet. En kort instruksjon ble gitt og saa satte vi i gang paa den 45 minutters lange kjoereturen ut til revet. Vaar guide festet baatene sammen for vi hoppet ut i det varme krystallklare vannet, og det ble en utrolig opplevelse. Dette var forste gang jeg snorklet over et korallrev, og jeg ble mildt sagt overveldet. Dette fikk en nordmann til aa innse at ikke all fisk er kjedlig graa, som den gode norske torsken.

Kroppen var sliten etter snorklingen og jeg rakk saa vidt aa bestille bussbillet for jeg sovnet.  Som bestilt ble jeg vekket klokken fire om morgenen for aa rekke bussen mot Chichen Itza klokken fem, og for party-turistene har lagt seg for kvelden ruslet jeg avgaarde til busstasjonen. Bussen hadde nok ikke kjort mange meterne utenfor Cancun by for jeg sovnet. Jeg ble vekket av en hysterisk bussjaafor som klappet og skrek meg opp i ansiktet tre timer senere.

Etter aa ha blitt kastet ut av bussen for jeg har fatt gnidd sovnen ut av oynene ble jeg lettet da jeg stod foran inngangen til Chichen Itza. Trott og forvirret tuslet jeg opp trappen mot inngangen mens bussen forsvant ut av omeraadet, men jeg stoppet braatt opp da jeg innsaa at bagasjen min fortsatt var paa bussen! Fortvilet lop jeg bort til en gjeng mexicanere som satt foran ingangen og spurte paa gebrokkent spansk "¿Hablas Inglés?", noe som betyr: Snakker du engelsk, men ikke overaskende ristet de bare paa hodet. Man kommer langt med kroppspraak, og det virket denne gangen ogsaa. Etter noen minutter satt jeg i bilen til José, og i ekte James Bond stil skulle vi ta igjen bussen. Follow that car!  José var kjent i omeraadet og det tok heldigvis ikke lange stunden for vi fant min buss, og fikk hentet ut bagasjen.

Chichen Itza er den storste av byene som Maya-ene bygde og er naa en av verdens syv underverker, og da sier det seg selv at det er fler turister enn bare jeg som kommer hit for aa se. Klokken ni om morgenen, kun en time etter aapning, var jeg inne paa omeraadet, og det var allerede en del turister inne. Det lonner seg aa komme tidlig! Det ble noen timers rusling runt blandt ruinene for jeg igjenn satte meg paa bussen til Mérida.

Vel fremme i Mérida innsaa jeg fort at det ikke var en by jeg ville bruke noe sarlig tid i, saa jeg bestilte meg en ny bussbillet hele veien opp til byen Puebla. Saa naa skal jeg ta kvelden, for morgendagen byr paa en 24-timers busstur nordover.

Bli den første til å kommentere denne artikkelen

Det er helt klart tilfeldighetene som raader naar en er ute aa reiser. Det er kanskje det som gjoer det spennende, og naa har tilfeldighetene bestemt at jeg skal reise alene fra Cancun, Mexico til Mexico-City.

For litt over en maned siden skulle Joakim og jeg skulle fly til Cuba, og en mellomlanding i Madrid var det som bestemte turen videre. Da vi kom lopende til var gate, fikk vi beskjed om at det ikke er mulilg aa reise til Cuba uten en returbillett. Noe vi ikke hadde. Etter mye om og men, ble det bestilt en flybillet fra Havana til Cancun.

Det blir en relativt kort tur, i og med at jeg har kun ti dager paa aa komme meg til Mexico-City, men det er uansett en utfordring. Dette er foerste gang jeg reiser alene, og i et spansktalende land hvor faa kan engelsk staar misforstaaelsene i ko!

Bli den første til å kommentere denne artikkelen